God Morgen fra Tokyo

Onsdag 19.januar

Klokken er snart 7 på morgenen i Tokyo nå, og vi er rimelig døgnville, siden det er sen kveld i Norge nå.

Vi fikk ikke tid til å blogge i Helsinki, for vi fikk mindre tid enn vi trodde. Flyturen til Helsinki gikk bra og det gikk fort. Vigdis var så uheldig og havnet ved siden av en som var svær og luktet gammel svette til tusen. Flaks i uhell fikk hun flytte seg til et annet ledig sete.

Så var det flyturen til Tokyo, som tok 9 og en halv time. Turen gikk bra og vi fikk spennende mat, som inneholdt mange duppeditter. Den japanske mannen ved siden måtte guide oss igjennom måltidet, og til slutt tror vi at vi fikk det til.

Små ting fascinerer oss.

Når vi landet i Tokyo blei vi først imponert over telefonen til japanerne (lange og gammeldagse klipp-klapp-telefoner), og så over hvor stille de er. Vi finner riktig tog på andre forsøk, og etter to passkontroller av politiet er vi på vei mot Tokyo. Her blir vi igjen fascinert, av landskapet, husene, trærne, dama som selger mat på toget som bukker hver gang hu går inn og ut av vogna..

Når vi spør om veien til hotellet forstår vi hvor hjelpsomme de er her. Hu skriver opp masse tog og t-baner, og vi sier tusen takk og håper på det beste. To minutter seinere kommer hu tilbake og har forhørt seg med en annen! Vi er imponert!

Vi finner tog og baner, og får mer hjelp. På banen er det ingen som snakker anna enn oss, sjøl om vi ser at folk kjenner hverandre. Da vi kommer av den siste bana står vi der midt mellom alle husene og tegna, og skjønner ingenting. Vi spør en mann som hjelper oss, og følger oss hit og dit, og tilslutt ender med å putte oss inn i en taxi, som også var en opplevelse for seg sjøl. Men vi fant hotellet, og klarte å la vær å sovne!

Ute fra hotellet igjen fant vi et sushi-sted å spise. Dama som tok oss imot gikk forbi alle bordene ved vinduet, og fant et bord helt innerst i en krok. Vi syntes det var litt kjipt, men skjønte fort at det var like greit, da vi prøvde å spise med pinner, og endte med å spise med fingrene, å le masse og se ekle og uappetittlige ut. De andre i restauranten var jo helt stille som vanlig.

Så begynte jakt på strømpebukse til Ida og Ingo. I leitinga etter butikker med normale klær kom Ida over et skilt der det sto ”woman”. Hu var overbevist om at dette måtte være en bra butikk og vi tok heisen opp. Det vi ikke skjønte før døra åpna seg var at dette var ingen klesbutikk, men en skitten strippeklubb. Vi knakk selvfølgelig sammen i latter, og kom oss ned igjen så fort som mulig. Ida fant dessverre ingen strømpebukse, da hun fikk beskjed om at hun hadde for lange bein.

Forståelig regning?

Sushi 

Bleksprut !! Den ble liggende igjen på fatet..

Vi våknet halv 6 på morgenen, siden alt var stengt, så da ble det sjokolade til frokost:)

Vi holder kontakten.

Mini rommet vårt. Det er så og si hele rommet dere ser her.

Underveis oppdaga vi at vi ikke fikk kjøpe noe i noen av butikkene nesten. Vi skjønte ingenting, men vi blei stoppa i døra og fikk beskjed om at vi måtte ha et kort for å få lov til å komme inn. Satser på bedre hell seinere!
Tilbake på hotellet la vi oss klokka seks på ettermiddagen, og satsa på å sove i tolv-tretten timer. Men den gang ei. Vigdis og Ida våkner og Vigdis spør hva klokka er. –Ti? –På morran? Perfekt! –Nei, på kvelden.. Sånn fortsatte det ca annenhver time gjennom natta, og fra klokka fire fikk ikke Vigdis og Ingo sove noe mer. Vi undervurderte visst betydninga av jetlag og døgnforvirring.

Nå er vi klare for en ny dag, Vigdis spiser nudler med pinner og Ida skyper med Toris =)

Nå har vi spisset adapteren med en neglesaks, så pc laderen skal komme inni, da blir det mer bloggings. I dag er planen å finne en turistinformasjon, dra til Tokyo tower og en hage med et palass. 

Heidåååå