torsdag 20. januar 2011

Torsdag morgen, klokka åtte


Vi starta dagen med å leite etter et sted å ta ut penger. Det viste seg å være ikke så altfor enkelt. I minibanken gikk det ikke, i banken gikk det ikke, vi måtte på et postkontor! Her har vi nettopp fått tak i pengene, og har vært på skattejakt i en av butikkene, fulle av rare ting vi ikke skjønner hva er.

Vi dro til en park, som var hagen til Imperial Palace Kokyo. Japaneserne er veldig opptatt av hage og alt som hører med. Det var veldig frodig og fint, selv om det er bare tidlig vår enda.

 Blomstringen har begynt.
 
 Endelig sol igjen!
Urban park i kontrast med skyskraperne i bakgrunnen.



 Slyngsesti

Appelsin trær :-)

Vi tenkte oss en tur på do i parken, og det var dette synet som møtte oss. Vi tenkte bare ”OJ”, hva gjør man nå?! Heldigvis fant vi to normale doer ved siden av. Men senere på dagen måtte Vigdis og Ida gå på en slik do..
Shoppingen skulle vise seg og ikke være lett å finne. Tokyo er SVÆRT og det er bydeler (på størrelse med norske byer) som har ulikt innhold. En bydel kan være for banker, og en anna for bilprodusenter. Vi rotet oss bort i disse delene på jakt etter Tokyos Karl Johan. Vi var veldig fornøyd da vi fant et shoppingsenter som het Meisyu Center, og blei vist dit av en hyggelig japaner. Skuffelsen var stor da vi oppdaga at dette var en Sake-butikk.. Nok en latterfull flause!


På vei til Tokyo Tower fant vi disse steindukkene med lue og 17. mai-vifter. Etterpå fant vi ut at dette mest sannsynlig var en type gravplasser. Fint vare læll!
Fordi ingen snakker noe særlig engelsk her får vi dessverre ikke spurt om noenting heller, så det er mye vi lurer på!


Tokyo Tower og utsikten derfra. Sånn ser det ut i nesten alle retninger, bortsett fra ut mot sjøen. Selv om det er klarvær kan vi se den tjukke støvskya som ligger over byen. Vi mistenker at det er derfor så mange går med munnbind (selv om det ikke forklarer hvorfor de går med det inne og på flyet). 



Endelig fant vi shopping-mekka!

Vi fant en grill-restaurant, og tok heisen opp. Det som møtte oss var en lang benk med kjøkken på andre sia, der vi satt på rekke og rad, helt aleine i lokalet, og ingen mulighet for å ombestemme seg og dra ned igjen. Slitne og trøtte etter ni timers dag med mye gåing, blei dette en merkelig middag. Men maten var god da =)


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar